Lost In Space

30. mars – 10. april 2016

Gratis inngang

Trøndelag senter for samtidskunst presenterer et kuratert filmprogram bestående av fire film- og videoverk fra 1980- og 2000-tallet av kunstnere som på ulike måter berører fenomenet romreiser i mer overført betydning.

Den amerikanske kunstneren Joan Jonas sitt videoarbeid, Double Lunar Dogs, fra 1984, regnes som et pionerarbeid innen tidlig videokunst og er laget i tiden hvor romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen var toneangivende. Jonas Double Lunar Dogs er inspirert av science fiction-historien "Universe" av Robert Heinlein, og er en orwellsk visjon av post-apokalyptisk overlevelse ombord i et romskip med reisende som har helt glemt hensikten med sitt oppdrag.

Filmen Shuttle Disaster No 1 (1986) av den britiske filmkunstneren George Snow er et klassisk eksempel på en "scratch video" fra åttitallet, hvor dokumentarisk materiale fra TV er omarbeidet og kombinert med digital grafikk og elektronisk musikk. Filmen ble laget kort tid etter at romfergen Challenger eksploderte under take off i 1986. I den presenterer Snow hendelsen som radikalt forskjellig fra den måten media gjorde.

Inger Lise Hansen er en norsk filmskaper og vi viser hennes film Proximity fra 2006 som utforsker og leker med vår orienteringsevne og persepsjon. Landskapet vi ser er filmet i Super 16mm og fremstår som et ukjent mytisk sted og med en fremmedartet tidslinje.

Den fjerde filmen vi presenterer er Anders Solberg sitt videoverk Iosis (2015). Et vakkert videoarbeid, abstrakt og oppslukende, som et flytende maleri som utvikler seg over tid. Solberg er for tiden student ved Kunstakademiet i Trondheim. Mens de to videoene av Joan Jonas og George Snow har direkte referanse til åttitallets romreiser, er filmene til Inger Lise Hansen og Anders Solberg to undersøkelser av våre oppfatninger av tid og rom som manifesteres gjennom filmatiske bilder. Begge tar en fenomenologisk tilnærming, og bruker kameraet hvis resultatet er et visuelt landskap som ubalansert vår oppfatning og foreslår en imaginær plass som kan være jordisk eller et annet sted.

Kurator: Jeremy Welsh

Foto: Amalie Marie Selvik / Trøndelag senter for samtidskunst

Double Lunar Dogs
Joan Jonas
1984, color, sound, 24:04 min.

Joan Jonas videoarbeid, Double Lunar Dogs, fra 1984 er basert på Robert Heinlein sin historie "Universe" fra romanen Orphans of the Sky (1941). Historien presenterer en fragmentarisk fortelling om post-apokalyptisk overlevelses ombord i et romskip som reiser målløst gjennom universet. Passasjerene har glemt hensikten med oppdraget og aner ikke sin destinasjon. De to hovedpersonene (portrettert av Jonas og Spalding Gray) leker med bilder av sin fortid, for å gjenopprette sin kollektive minne i et forsøk på å gjenerobre sin fortid. Double Lunar Dogs ble opprinnelig fremført som en performance. I videoversjonen utnytter Jonas videoteknologiens mulighetene for å skildre denne reisen gjennom avanserte flytende kulisser, spesialeffekter og til å manipulere tid og rom. Denne symbolske fortellingen formidler en dyp følelse av stedsforvirring og isolasjon.

Joan Jonas (f. 1936) er en innflytelsesrik kunstner som tidlig på 1970-tallet var blant de første til å kombinere en kroppslig orientert performancekunst med eksperimenterende videokunst. Raskt opparbeidet hun seg en posisjon som en sentral aktør av den tidlige videokunsten. Mange av hennes tidlige arbeider tematiserte kropp, kjønn og identitet, mens Jonas nyere verk er mer preget av universelle fortellinger.

Author/Director: Joan Jonas. Director of Photography: Michael Oblowitz. Additional Camera: Skip Sweeney, Steina Vasulka, David Aubrey. Music: Richard Teitelbaum, The Residents, Yello, Anton Fig, Barney Bailey, Simone Forti. With: Spalding Gray, Joan Jonas, Jill Kroesen, John Malloy, David Warrilow. Editors: David Aubrey, Marton Brown. Produced by Joan Jonas in association with the TV Lab at WNET/Thirteen, the Contemporary Art Television (CAT) Fund and the WGBH New Television Workshop.

George Snow Shuttle Disaster 1 1986 Colour PAL video

Stillbilde fra film.

Shuttle Disaster No. 1
George Snow
1986, Colour PAL video, 5:52 min.

SCRATCH THAT ITCH - Having spent 3 years isolated and programming computers this fellow, Brendan Beal, walked into my studio with a song about the then recent shuttle disaster. Now- shortly before that the legendary George Barber, the king of Scratch Video, paid me a visit. I was overawed by the video work he showed me. Next day I was off to the Soviet Embassy where I met Mr. Plushenko, the Soviet Cultural attaché. He gave me reels and reels of Sovexport footage of Russian achievements in Space. I had them transcribed to Umatic and made this video. Shortly after that the British Film Institute, Ben Gibson and John Wyver noticed my work; followed by the record companies. Then I began to make money and Art fame. This is the first video I made with the legendary musician Brendan Beal.

Thanks must go to Mr. Pleshenko of Sovexport Film and to the staff of the embassy of the Union of Soviet Socialists Republics in London.

A tip of the hat to Yuri Gagarin, a bone for Leika and rousing cheer to the genius of Sergey Korolyov (Серге́й Па́влович Королёв). Thank you Comrades.

- George Snow

Shuttle Disaster No. 1 er laget kort tid etter at romfergen Challenger eksploderte under take off i 1986. I den gir George Snow en presentasjon av hendelsen som er radikalt forskjellig fra den måten media gjorde på den tiden.

George Snow (f. 1948), utvist fra Hornsey College of Art i 1970, arbeidet på 70-tallet som designer, illustratør og pressefotograf for undergrunnen pressen. På 1980-tallet begynte han med programmering og eksperimentere med video, og lage musikkvideoer på oppdrag fra The Art of Noise, London Beat og The Stranglers å gjøre. Hans videoarbeider er blitt vist på flere internasjonale videofilmfestivaler.

Video by George Snow. Music by Brendan Beal.

Lost in space Inger Lise Hansen Proximity Stillbilde

Stillbilde fra film.

Proximity
Inger Lise Hansen
2006, colour, sound S-16mm-35mm, 00:04 min.

Inger Lise Hansens film Proximity er en time-lapse animasjonsfilm som viser et desorienterende og foruroligende filmatisk rom som oppstår på lerretet i et opp-ned perspektiv. Kamera er plassert på en skinne og kjører gjennom fire ulike værforhold på en øde strand i Skagen ved Danmarks nordligste punkt.

Resultatet er en poetisk beskrivelse av et mytisk og forvirrende sted og rom i akselerert tid. Filmen utforsker og leker med vår orienteringsevne og persepsjon.

Inger Lise Hansen (f. 1963, Trondheim) er billedkunstner med bakgrunn i eksperimentell film og animasjon og regnet som en av Norges mest spennende og fremgangsrike film- og videokunstnere. Hun er utdannet ved San Francisco Art Institute, Central-Saint Martin’s College of Art and Design og University of East London. Hansen har stort sett jobbet utenlands i London, Praha og San Francisco. Hennes eksperimentelle filmarbeider er vist på en rekke internasjonale filmfestivaler og kunstinstitusjoner.

Director: Inger Lise Hansen. Camera collaborators: Hilde Malme and Greg Pope. Sound design: Sturla Einarson. Production: Inger Lise Hansen, co-production Fjordholm filmproduksjon. Funding: Finetake for Animate! by Arts Council England and Channel 4 TV.

Stillbilde fra film.

IOSIS
Anders Solberg
2015, HD video, 16:42 min.

Anders Solberg digitale videoarbeid er abstrakt og oppslukende, som et flytende maleri som utvikler seg over tid. Den skildrer en metaforisk forvandling av bly til gull, fra jordisk råmateriale til en høyere guddommelige tilstand. I 1890-årene, bestemte den amerikanske astronomen Percival Lowell seg for å vie sin formue og energi til studiet av planeten Mars. Han ble inspirert av Giovanni Schiaparelli oppdagelse av "kanaler" på Mars, og gjorde intrikate tegninger av planetens overflate og sine markeringer, som han så dem fra sitt teleskop i Flagstaff, Arizona. Lowells beskrev mørke flekker som "kanaler" og oaser ", og publiserte sine synspunkter i tre bøker, som populariserte troen på at markeringene viste at Mars hadde intelligente livsformer, en gang var dekket av grønt. Denne ideen begeistret publikum, mens det astronomiske fagmiljøet møtte Lowells observasjoner med skepsis. Eksistens av kanalene ble på 1960-tallet definitivt avkreftet av NASA, og i dag er disse merkene ansett som en optisk illusjon. Men Lowells observasjoner har inspirert mange av de mest anerkjente kunstneriske verk i science-fiction.

Anders Solberg (f.1984, Trondheim) har utdannelse fra Norsk Fotofagskole og er for tiden student ved Kunstakademiet i Trondheim, NTNU.

Video av Anders Solberg. Dimensions: 1920X1080. Codec: AAC, H.264. Color Profile: HD (1-1-1). Duration: 16:42 Audio Channels: 2