Trude Westby Nordmark og Gunhild Vatn:
Sildre

I utstillingen viser Trude Westby Nordmark flere keramiske skulpturer med organiske og kroppslige former. Inspirasjonen henter hun i strukturer og systemer fra naturen og dyreverdenen. Hennes arbeider bygger på rytmiske gjentakelser og sammenstillinger av unike tredimensjonale, nonfigurative objekter. Prosessen er påvirket av surrealistiske uttrykksmetoder og deres evne til å skape assosiasjoner. En serie skulpturer består av ujevne ringer i porselen eller leirgods som er tredd inn i hverandre og lasert med diverse glasurer.

I en monumental vegginstallasjon finner vi flere hundre “snyltere” som Westby Nordmark har støpt i steingodsleire. Snylterne lever av andre organismer og spiser av hverandre, men de er også ressurser i seg selv. De små skulpturene er lasert med tykke lag glasurer med glidende overganger, og de vokser nærmest organisk ut og opp etter veggen. Snylterne er bevoktet av en utstoppet ravn, stående på et langt hvitt spyd. Sammen danner de sopplignende vekstene, ravnen og spydet med opprinnelse i antikkens olympiske leker, bevegelser som nærmest former et eget økosystem.

Gunhild Vatns installasjon “Botsøvelser” er en serie porselensobjekter. Inspirert av botsøvelsens selvransakende og gjentagende karakter har hun satt sammen en ny komposisjon av hvite delikate skulpturer med former som fremstår som både familiære og foruroligende. Installasjonen henvender seg til våre analyserende og våre sansende egenskaper og utforsker relasjonen mellom menneske, samfunn og objekt. Om man leser porselensobjektene som arkeologiske funn etter vår sivilisasjons kulturelle, medisinske og tekniske utvikling, vil man måtte spørre seg: hva gikk på bekostning av vår fremgang? Installasjonen kan slik leses som en politisk og samfunnskritisk undersøkelse, hvor vår kollektive skyldfølelse utfordres gjennom å peke på etiske dilemmaer vi møter, som enkeltindivid og samfunn.

I Vatns vegginstallasjon “Propaganda” er flere porselensplatter med motiv fra Norges første oljeplattform, Ocean Viking, plassert blant reklameplakater for hermetisert fisk. Slik setter hun oljenæringen og fiskerinæringen opp mot hverandre, begge som nasjonalromantiske motiv og som propaganda for vår velferdsstat. I installasjonen finner vi nok en bibelsk referanse – gullkalven. Denne metaforen for streben etter materiell rikdom blir slik et symbol for vår utarming av jordens ressurser. For har vi ikke, som menneskehet, snyltet lenge nok på naturens ressurser?