Ellen Grieg / Martine Linge

Utstillingene "Bevegelser i ulendt terreng" og "Kveil" setter de to kunstnerne i sammenheng for første gang og presenterer et utvalg nyere individuelt produserte arbeider. Uttrykket, som i hovedsak består av skulptur, beveger seg mellom det organiske og syntetiske, og mot det romlige og abstrakte. Hvor de to kunstnerne på hver sin måte tematiserer transformasjon, forvandling, balanse, sanselighet og natur.

Martine Linge og Ellen Grieg arbeider med ulike materialer og håndverkstekniske utgangspunkt, men hos begge ligger det en håndfast materialitet og et finstemt nærvær som balanserer mellom natur og kultur, tilfeldighet og struktur, og det robuste og skjøre. De knyter, bøyer, forskyver og former sine materialer med kyndige hender, varsomhet og fysisk styrke, gjennom tidkrevende og langsomme prosesser. I møte med begge kunstneres arbeider oppstår det en intimitet og relasjon til betrakterens sansende kropp.

I

Ellen Grieg har gjennom et langvarig kunstnerskap arbeidet med tekstile materialer innenfor et abstrakt formspråk, med fokus på mønstre, farger, strukturer og materialitet. De seneste årene har hun markert seg med karakteristiske tau-installasjoner hvor hun løser opp, farger og formgir tykke, robuste båttau av nylon. I utstillingsrommet er det montert tre slike fargerike tau i stort format, fritt hengende i rommet. Med blikk for tauets struktur, bevegelse og form, fletter, knyter og tvinner hun til det oppstår en helt ny form. I forbindelse med et oppdrag til forskningsskipet REV Ocean har Grieg begynt å ta i bruk et kraftig og robust spesialflettet tau med tvinnede snorer liggende i ti lag. Grieg har løst deler av snorene opp slik at det strukturerte uttrykket myknes opp og materialet får flomme fritt ned fra sin stramme base.

Av de tre skulpturelle tau-installasjonene har verket “Kveil” de største dimensjonene med sine 360 cm og en tyngde på nesten 40 kilo. Verket ble ferdigstilt i 2022 og vises her for første gang. Den skulpturelle formen er festet med to tynne snorer i taket og fremstår nesten som vektløst flytende i rommet. Likevel har den en tydelig fysisk tilstedeværelse med sin insisterende skarpe farge og taktile og sanselige fremtoning. Det syntetiske materialet, nylon, er optimalt for å få frem de skarpe fargene. Skarpe farger som også er en del av naturens mangfold. Under innfargingen av tauet har kunstneren kveilet den øverste delen av tauet sammen for å få plass i kjelen med farge. Formen følger slik kjelens dimensjoner, i noen tilfeller blir det en halv kveil, i andre en kvart, en hel eller en dobbel. Kveilene og de lange oppløste bølgende trådene kan gi assosiasjoner til et yrende liv under havoverflaten, til maneter eller andre fargerike sjøskapninger.

II

Martine Linge baserer seg også på det materielle utgangspunktets transformasjon i skulpturene som er montert på vegger og gulv under lokalets mesanin. I sine arbeidsprosesser bryter hun ned, omformer og kobler sammen gjenkjennelige og ukjente elementer til skulpturelle former og installasjoner. Det gjøres forskyvninger i håndverket mellom form og materiale som tre, gips, stein, plast, og bronse, og arbeidene bearbeides ofte med blyant eller eggtempera. Slik fremstår hvert skulpturelt objekt som i en kontinuerlig bevegelse eller transformasjon.

I installasjonen “Mot jorden” kombineres skulptur, maleri, treplater og håndtegnede og bemalte elementer til en samlet diagonal bevegelse på en “svevende” skråstilt flate. Formene og motivene relaterer seg til naturen, tyngdekraften, det kroppslige og organiske. Enkelte linjer, former og gester gjentas til en rytme som skaper et bevegelighet og driv mellom elementene, og koblinger og konflikter i det vaklende og stødige, det usikre og solide utforskes.

En organisk bobleaktig radform som repeteres på installasjonsflaten, går også igjen i det vakre og delikate veggarbeidet “Gjennom” og i den lekne og finurlige skulpturen “Balansestykke”. Denne formen har en tydelig kroppslig karakter og henviser til et indre element, en tarm eller ryggrad - noe som holder kroppen sammen og gir støtte og balanse. Denne kroppslige støtten fremtrer også i serien “Merg og bein”; de fem skulpturenes glatte og avrundede overflater er kledd med et tynt lag av lys rosa maling som om det var et lag av hud - en sensorisk membran mellom det indre og ytre. Denne kombinasjonen av det sanselige, en nærhet til kroppen og en samtidig distanse eller fremmedgjøring, gir oss et skråblikk på tilværelsen og oppfordrer oss til å lytte, lete og vandre gjennom et fabulerende univers. Skulpturen som leder inn i utstillingen, “Øre til marken”, understreker sansenes sentrale plass og kobling til omgivelsene. Skulpturen fremstår ved første øyekast som en soppformet vekst eller kjuke på veggen, men ved nærmere ettersyn øynes konturene av et forstørret menneskeøre vendt ned mot bakken, som om det lytter etter potensielle bevegelser i terrenget.

Martine Linge (f. 1959) bor i Oslo og har atelier i Halden. Hun er utdannet ved California College of Arts and Crafts og Statens kunstakademi, Oslo. I 2020 viste hun utstillingen Bevegelser i ulendt terreng ved Kunstnerforbundet i Oslo. Ved Trøndelag senter for samtidskunst vises flere verk som inngikk i denne utstillingen. I 2021 deltok hun på Norske Kunsthåndverkeres Temautstilling “Skog” med skulpturen “Tjernet”. Hun har deltatt i en rekke gruppeutstillinger og hatt separatutstillinger ved blant annet ved Kragerø Kunstforening (2013), Vigelandmuseet (2006) og Vestfold Kunstsenter (2005). Hennes verk inngår i samlingen til blant annet Nordenfjeldske Kunstinstustrimuseum, Norsk Kulturård og Kunstindustrimuseet i Oslo.

Ellen Grieg (1948) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1973), Kunstakademiet i Bratislava (1974) og UMPRUM – Høyskolen for Kunst, arkitektur og design i Praha (1975). I en årrekke har hun vært leder for Kunsthøgskolen i Oslos tekstilverksted. Grieg har blant annet stilt ut på Blåfarveværket (2020), Galleri Format, Oslo (2019), Yellow, QB Gallery, Curio/ Design, Miami (2017), Triennale i Tallin (2017) og Lynx i Oslo (2015). I 2020 hadde hun en større offentlig utsmykning ved Oslo Sentralbanestasjon. Hun er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Oslo Kommunes Kunstsamling, Utenriksdepartementet og Norsk Kulturråd.