Øystein Pålsønn Lønvik:
Gull og tause skoger

Øystein Pålsønn Lønvik arbeider skulpturelt med abstrakte forskyvninger og figurative former med treverk som hovedmaterialet. Den fysiske motstanden i et emne spiller en viktig rolle i tilblivelsen av hvert verk og sansenes møte med materialet styrer prosessen. Fra Lønviks år som treskjærer har han tatt med nitidigheten i handverket og setter den opp mot tilsynelatende vilkårlige bruddflater. Naturens påvirkning på menneske og vice versa er en gjengående faktor i hans arbeider, med motsetninger og møter mellom materialers naturlige form og menneskeskapte flater.

I denne separatutstillingen hos Trøndelag senter for samtidskunst prøver Lønvik å gjengi noe av den vakre, men skjøre balansen som går igjen overalt i naturen. Når vi fjerner den ene delen vi vil ha, så fjerner vi samtidig grunnlaget for så mye mer. Lønvik bor og arbeider på slektsgården på Ytterøy innerst i Trondheimsfjorden. Tvers over øya går det et belte av kalk som gir næring til en artsrik flora og spesielt almetreet, Ulmus Glabra. Bergdrift foregikk i 1918 til 1946 for å ta ut kalk på Ytterøya, og nå ønsker eieren av kalkforekomstene å starte opp igjen. Kunstneren er sterkt imot gjenopptagelse av driften, men kan ikke la være å bli fascinert over den dystopiske tanken om at det mineralet som har gitt en så rik flora, blir grunnen til de samme plantenes død.