In the Dark I Don’t Have Four Limbs

Utstillingen tar form som en helhet hvor verkene og deres plassering i visningsrommet er sammenflettet med koloniale, antropogene og kapitalistisk orienterte indre strukturer.

Alma Heikkiläs romlige og maleriske gjenstander materialiserer sammensetningen av natur, kultur, sosiale og økonomiske aspekter som utgjør vårt samfunn. I denne utstillingen vil også Heikkiläs samarbeid med kunstneren Elina Tuhkanen presenteres. Mikko Lipiäinen har arbeidet i Sør-Bahia, Brasil, siden 2015. Sammen med kunstner og aktivist Regis Bailux og forsker Raquel Rennó har han arbeidet med prosjektet ”Resistance Pulp”, hvor undervisere fra urfolksamfunnet Pataxó arrangerte en rekke diskusjoner og workshops. Prosjektet kartlegger og utfordrer ulike fortellinger, praksis og strukturer innenfor samtidskunsten som på forskjellige måter er med på å reprodusere undertrykkelsen av urfolkssamfunn. Også Arissana Pataxó undersøker, gjennom sin kunstneriske og pedagogiske praksis i lokalsamfunnet i Sør-Bahia, urfolks situasjon i dagens samfunn. Gjennom sin naturfilosofiske poesi søker Reetta Pekkanen etter sammenhenger mellom menneskelig persepsjon, materiell virkelighet og hverdagslige øyeblikk – alt dette i en tid med drastiske, verdensomspennende forandringer i vårt livsgrunnlag.

Pimeässä en ole neliraajainen er i seg selv et paradoks: Vår samtidige, kunstneriske praksis tar sikte på å produsere progressive relasjoner på tvers av kulturer, menneskelige og ikke-menneskelige drivkrefter, økonomier, nasjoner og andre geografiske betegnelser. Samtidig er kunst – med sine nasjonale og globale infrastrukturer og institusjoner – dypt forankret i en praksis som reproduserer de samme forskjellene som den kunstneriske praksisen forsøker å legge bak seg. Rikdommen vi finner hos det globale Norden er forankret i den koloniale utnyttelsen av naturkulturer. For å dra nytte av dette stadig pågående misbruket, reproduserer kunstneriske institusjoner og finansieringsstrukturer et skadelig, fremmedgjørende syn på de andre. Naturkulturer, mennesker, ikke-mennesker, liv og ikke-liv blir differensiert fra hverandre gjennom kategorisering. Kunst, romlige strukturer og materialitet distanseres fra den sosiale, politiske og økologiske tilstanden innenfor og rundt institusjonene.

"Pimeässä en ole neliraajainen er et prosjekt som anerkjenner tingenes sammensatte natur, og viser deres mange egenskaper: Som kunstverk, objekt, materialitet, romlig struktur og institusjonell og kuratorisk epistemologi. Utstillingen forsøker å formidle denne sammensetningen som noe som utfordrer ontologiske, epistemologiske og etiske skillelinjer mellom det som tradisjonelt kategoriseres som enten natur, kultur eller økonomiske faktorer.

Det selvstendige Finland fyller 100 år i 2017 og utstillingen er en del av markeringen i Norge. Les mer om jubileumsåret

Arrangert med støtte fra Finsk-norsk kulturinstitutt, Norsk-finsk kulturfond, Frame Contemporary Art Finland og Centret för konstfrämjande (Taike).