Erlend Leirdal:
Skiftninger

I Skiftninger opptrer formen i seg selv som meningsbærende. Man opplever hvordan skulpturene står i dialog med rommet og hverandre. Også treverket som arbeidene består av, og fargene de har blitt gitt, bærer et innhold gjennom respektive assosiasjoner. Assosiasjoner som avhenger av kontekst.

”Arbeidene må få tid til å åpne seg og å finne seg selv”, forteller Leirdal. Selv opplever han å bli som en deltager i sitt eget virke. Selvsagt ytes naturen en merfortelling gjennom kunstnerens bearbeidelser. Samtidig forsøker Leirdal å lade objektene sine med så lite, men mye nok, til at de i kraft av sitt eget ”ingenting” kan leve gjennom hver betrakter.

”Kunstens behandling av virkeligheten er hele tiden i dyp forandring”, fortsetter han. ”Det skal bare ørsmå vibrasjoner til, før kunst blir noe annet enn den er. Samtidig står den klippefast. Det som er nytt, er at den ytre naturen er i ferd med å rase sammen. Alt for mange arter har blitt borte fra den naturen jeg kjenner. Jeg føler meg som en hjemløs.”

Skiftninger viser en serie nye skulpturer laget av poppeltre fra Olavshaugen på Stiklestad. Denne opprinnelsen tilfører i seg selv nye og pregende historier til verkene. Hva skjedde egentlig på dette stedet? I møte med Leirdals skulpturer erkjenner vi at verden er ny hver dag. Vi føler nærværet til en sårbar natur i forandring. ”Vårt eneste håp er at vi kan forene oss med naturen, fremfor å bruke den opp”, sier Leirdal. Skiftninger tematiserer gjenforeningen med vår egen indre natur. Til et tidløst, ubegrenset åndedrett.