Andrea Scholze:
Å bare være til

Bort fra alt det kunstige og konstruerte, til den ville naturen hvor vi bare kan være. Det ligger en følelse av distanse til vårt opphav i luften, vi mennesker har utviklet oss til å bli noe annet nærmest separat fra naturen samtidig som vi og er natur. Andrea Scholze sine arbeider undersøker forholdet mellom menneske og natur og vår evolusjon gjennom å se på hvordan vi mennesker har utviklet en større distanse til naturen. Vi har i større grad fjernet oss fra skogen, langt vekk fra dengang vi levde i ett med den ville, ekte naturen i våre uromgivelser. Skikkelsene er ikke helt menneske, men likevel menneskelige på et vis. En salgs avart av mennesket som ikke helt hører til i vår selvskapte, konstruerte og systematiserte verden. De lengter mot skogen, bort fra vår moderne hverdag, et miljø de ikke hører hjemme i. Langt vekk fra alt vi må forholde oss til i vår hverdag, bort fra alt det som egentlig kanskje ikke er viktig i det store og hele.

Temaer som angår det mer eksistensielle og evolusjonære er gjennomgående i Andrea Scholzes arbeider. Skulpturer i keramikk har lenge vært hoveddelen i hennes praksis, men hun utforsker også i økende grad andre materialer og uttrykk, der elementer av biologi og menneskelige sinnsstemninger settes opp mot dyrenes verden. Røft modellerte, ofte apelignende, skikkelser i keramikk opptrer hos Scholze som bilder av oss selv, og frembringer eksistensielle refleksjoner.