Workshop: Prehistoric Bathing & The Parliament of Species, søkefrist 7. september.

Når: 26.–28. september 2025
Sted: Eden Baths, Averøy
Søknadsfrist: 7. september 2025
Søknad sendes til: edenbaths@gmail.com

Samlingen finner sted i det ville, vannrike landskapet på Averøy, hos Eden Baths ved kunstner og prosjektleder Nazarè Soares, og markerer en myk lansering av Bathing & Beyond: Bathing, Art and New Ecologies in the age of Water, 2025.

Workshopen ledes av:

• Elin T. Sørensen – kunstner, marin landskapsarkitekt, mangfoldsaktivist og uavhengig forsker, med praksis som spenner over øko-sosial samfunnskunst, urban rewilding, flerartet design og stedsutvikling (NO/GR)
• Rimas Kavaliauskas – badstumester og ingeniør, kulturforsker og grunnlegger av Lithuania Bath Academy (LT), dedikert til å gjenopplive baltiske dampbadstradisjoner med røtter i dyp økologi og fellesskapsomsorg.

Badstuen har i Nord-Europa historisk fungert som det viktigste tilfluktsstedet i det ville landskapet – et vitalt rom der varme, helbredelse og fellesskap møttes. Den var ofte den første bygningen som ble reist i en ny bosetting, og den siste som ble forlatt. For tidlige samfunn etter istiden markerte badstuen overgangen der kultur møter natur – et dypt forankret tilfluktsrom for overlevelse, ritual og transformasjon.

Workshopen bygger på denne historiske og kulturelle resonansen. Sammen skal vi bygge en midlertidig forhistorisk badstu av lokale steiner, tre og torv. Prosessen blir en handling av lytting og forhandling med landskapet og dets mer-enn-menneskelige innbyggere – en mulighet til å bebo det liminale, dele kunnskap og åpne nye måter å skape sted på.

Fra selve byggingen til den avsluttende baderitualen vil hele prosessen utvikle seg som en langsom og kollektiv forhandling med landskapet. Å bygge en forhistorisk badstu er en form for dyp lytting – en dialog med vann, stein, jord, planter, ild og vær. Kroppen blir brukt som et primært instrument for å sanse landet – en sansende arkitektur og et legemliggjort verktøy for miljømessig innstemming. Det avsluttende ritualet blir en kulminasjon – en felles handling som rommer alt gruppen har forhandlet frem de foregående dagene.

Som Elin T. Sørensen beskriver det, tar workshopen rollen som en økologisk diplomat, slik konseptet er utviklet av Baptiste Morizot – en engasjert og relasjonell tilnærming til sameksistens på tvers av arter. Deltakerne skal ikke snakke på vegne av mer-enn-menneskelige vesener, men gå inn i aktive, stedsbaserte forhandlinger, der ikke-menneskelige ledsagere (planter, steiner, vann, vind) behandles som aktører med egne nærvær og prioriteringer.

«Kan du forestille deg stedsutvikling som taler for alle levende arter og omfavner mangfold i bredeste forstand? Planprosesser som tar hensyn til levekårene til alle vesener som bruker, lever, og har levd i et sted i generasjoner.» — Elin T. Sørensen & Cecilie Sachs Olsen

For Rimas Kavaliauskas inviterer denne tidsspredte og fordypende strukturen deltakerne ikke bare på en «reise gjennom tid», men inn i et liminalt rom – en åpen terskel – der grenser mellom arter, disipliner og tider viskes ut, og nye relasjonelle former kan slå rot.

I denne sammenhengen er badstuen vi bygger både fysisk forankret i forfedres kunnskap og symbolsk knyttet til økologiske fremtider. Den erkjenner den lange buen av menneskelige og mer-enn-menneskelige historier som er innvevd i land, materialer og ritualer. Badstuen bærer visdom fra fortiden, svarer på nåtidens akutte behov og inviterer til ansvar for fremtiden – en bro mellom tidslag, gjennom legemliggjort, flerartet deltakelse.

Badstuen er mer enn et ly – den er et fartøy for relasjonell kunnskap og sanselig diplomati. Den minner oss om at å bygge med jorden ikke bare er et håndverk, men en kulturell, historisk og økologisk handling av omsorg.