THE ARTISTS ARE PRESENT
Kunstneren er til stede
Tittelen er en velkjent vending som pryder de fleste invitasjoner til utstillingsåpninger. Og det er nettopp under vernissasjene, med et glass vin i hånden, man får sjansen til å se utøveren av de arbeidene som vises. Kunstneren står da gjerne i finstasen, med få synlige spor som vitner om det arbeidet som er lagt ned, selve skaperprosessen. Det var kanskje ikke uten grunn at Christian og Oda Krohg pleide å stenke seg med terpentin før åpningen, i overensstemmelse med sine nyfernisserte malerier.
I denne utstillingen derimot, er kunstnerne til stede hver dag. I hele to måneder. De fem unge kunstnerne – med blodferske eksamenspapirer fra masterprogrammet ved Kunstakademiet i Trondheim – har nemlig flyttet atelierene sine til TSSKs utstillingslokaler. Senterets ekstensive glassvinduer gir publikum et godt innblikk i arbeidet deres. Dette er et meget sjenerøst prosjekt. Man er vant til at mange kunstnere heller holder stor avstand til publikum, og atelierbesøkene begrenses til en snever krets av de nærmeste vennene, kjennerne, samlerne.
Denne eksklusiviteten, kanskje også følelsen av å se kunstneren over skulderen, pirrer nysgjerrigheten. Tittevinduet tilbyr innsyn til noen av dagens unge og lovende kunstnere – til den nye generasjonen. De fem arbeider, utvikler sine konsepter på andre siden av glassveggen, og man blir fristet til å legge turen forbi TSSK for å se om de har kommet videre, om noe har skjedd siden sist. Det er også anledning til å stikke innom for å komme enda nærmere prosessen.
Det er ikke noe reality-konsept vi er vitne til, her finner vi verken posører eller iscenesettelser. Det er ikke kunstnerne som er i sentrum – ei heller det ferdige verket – men selve gjerningen, prosessen med å utvikle verkene. Prosjektet bryter ned noen velbrukte kunstnermyter, og gjør klisjeene om kunstens tilblivelsesprosess til skamme. Kunstnerne har rett og slett gått sammen om et ærlig ønske om å skape god kunst. Dette skjer i vårt åsyn, som en synlig del av bylivet på linje med en lang rekke andre næringsdrivende. Man kan se på prosjektet som en søken tilbake til den naturlige plassen kunstnervirket en gang har hatt i samfunnet, men gradvis mistet i løpet av autonomiseringsprosessen som startet allerede medio 1700.
Det er en økende trend med unge kunstnerne som beveger seg tilbake til samfunnet, og i større grad inkorporer kunsten i samfunnet. Men veien tilbake er lang, så det gjelder å finne farbare passasjer. Denne utstillingen i TSSK kan anses som en slikt veisøk. De fem nyutdannede er dessuten heldige, for det er generelt meget vanskelig å få en fot innenfor det gode selskap, i hele tatt finne åpninger mot verden, mot betraktere, markedet, mot de som kan verdsette og vurdere. Også tilnærmingen utover det tradisjonelle kunstscenen, mot næringslivet er en ny situasjon som få kunstnere er skolerte i, og det er lett å trå feil i dette komplekse landskapet. I så måte fungerer prosjektet som et testområde.
Her har kunstnerne fått frie hender, så hvordan det hele utfolder seg, det vet bare de som stanser opp og ser. Prosjektet tilbyr oss på sett og vis nye måter å se hverdagstingene på.
Samtidig pirker atelier-prosjektet ved hva som er definisjonen på et utstillingslokale, for her møter vi utøvelse snarere enn ferdige arbeider. Kanskje kan prosjektet stå som en allegori over TSSK med alle sine kunstnerrettede tilleggsfunksjoner – som for tiden er under diskusjon.
Kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS
Information in English
www.tianmiller.net www.cathrineruud.com www.charlotterostad.com
www.torereisch.no www.kristintarnes.net
Tian Miller / Tore Reisch / Charlotte Rostad / Cathrine Ruud / Kristin Tårnes
07.07.2011–28.08.2011
07.07.2011–28.08.2011
Kunstneren er til stede
Tittelen er en velkjent vending som pryder de fleste invitasjoner til utstillingsåpninger. Og det er nettopp under vernissasjene, med et glass vin i hånden, man får sjansen til å se utøveren av de arbeidene som vises. Kunstneren står da gjerne i finstasen, med få synlige spor som vitner om det arbeidet som er lagt ned, selve skaperprosessen. Det var kanskje ikke uten grunn at Christian og Oda Krohg pleide å stenke seg med terpentin før åpningen, i overensstemmelse med sine nyfernisserte malerier.
I denne utstillingen derimot, er kunstnerne til stede hver dag. I hele to måneder. De fem unge kunstnerne – med blodferske eksamenspapirer fra masterprogrammet ved Kunstakademiet i Trondheim – har nemlig flyttet atelierene sine til TSSKs utstillingslokaler. Senterets ekstensive glassvinduer gir publikum et godt innblikk i arbeidet deres. Dette er et meget sjenerøst prosjekt. Man er vant til at mange kunstnere heller holder stor avstand til publikum, og atelierbesøkene begrenses til en snever krets av de nærmeste vennene, kjennerne, samlerne.
Denne eksklusiviteten, kanskje også følelsen av å se kunstneren over skulderen, pirrer nysgjerrigheten. Tittevinduet tilbyr innsyn til noen av dagens unge og lovende kunstnere – til den nye generasjonen. De fem arbeider, utvikler sine konsepter på andre siden av glassveggen, og man blir fristet til å legge turen forbi TSSK for å se om de har kommet videre, om noe har skjedd siden sist. Det er også anledning til å stikke innom for å komme enda nærmere prosessen.
Det er ikke noe reality-konsept vi er vitne til, her finner vi verken posører eller iscenesettelser. Det er ikke kunstnerne som er i sentrum – ei heller det ferdige verket – men selve gjerningen, prosessen med å utvikle verkene. Prosjektet bryter ned noen velbrukte kunstnermyter, og gjør klisjeene om kunstens tilblivelsesprosess til skamme. Kunstnerne har rett og slett gått sammen om et ærlig ønske om å skape god kunst. Dette skjer i vårt åsyn, som en synlig del av bylivet på linje med en lang rekke andre næringsdrivende. Man kan se på prosjektet som en søken tilbake til den naturlige plassen kunstnervirket en gang har hatt i samfunnet, men gradvis mistet i løpet av autonomiseringsprosessen som startet allerede medio 1700.
Det er en økende trend med unge kunstnerne som beveger seg tilbake til samfunnet, og i større grad inkorporer kunsten i samfunnet. Men veien tilbake er lang, så det gjelder å finne farbare passasjer. Denne utstillingen i TSSK kan anses som en slikt veisøk. De fem nyutdannede er dessuten heldige, for det er generelt meget vanskelig å få en fot innenfor det gode selskap, i hele tatt finne åpninger mot verden, mot betraktere, markedet, mot de som kan verdsette og vurdere. Også tilnærmingen utover det tradisjonelle kunstscenen, mot næringslivet er en ny situasjon som få kunstnere er skolerte i, og det er lett å trå feil i dette komplekse landskapet. I så måte fungerer prosjektet som et testområde.
Her har kunstnerne fått frie hender, så hvordan det hele utfolder seg, det vet bare de som stanser opp og ser. Prosjektet tilbyr oss på sett og vis nye måter å se hverdagstingene på.
Samtidig pirker atelier-prosjektet ved hva som er definisjonen på et utstillingslokale, for her møter vi utøvelse snarere enn ferdige arbeider. Kanskje kan prosjektet stå som en allegori over TSSK med alle sine kunstnerrettede tilleggsfunksjoner – som for tiden er under diskusjon.
Kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS
Information in English
www.tianmiller.net www.cathrineruud.com www.charlotterostad.com
www.torereisch.no www.kristintarnes.net
